Mikronova
En mikronova er et stjerneutbrudd med en størrelsesorden omtrent en milliondel av en klassisk nova. Fenomenet er forårsaket av en opphopning av materie fra stjernens miljø, for eksempel fra en følgestjerne.
Et team fra det europeiske sørobservatoriet kunngjorde 20. april 2022 at de hadde identifisert tre hvit dverg-mikronovaer ved hjelp av data fra TESS-romteleskopet og Very Large Telescope.[1]
Solen
Da Neil Armstrong tok stereoskopiske bilder av månens overflate under Apollo 11-oppdraget, observerte han glitrende flekker som så ut som glass.[2] Astrofysiker Thomas Gold analyserte bildene og antydet at forglassningen kan være et resultat av et «lite nova-lignende utbrudd» fra solen.[3] Astronomi- og astrofysikkprofessor Bradley Schaefer var enig i at dette er et sterkt argument for det vi nå vil kalle en solmikronova, som må ha skjedd for mindre enn 30 000 år siden.[4] Under Kinas nasjonale romadministrasjons Chang'e 4-oppdrag i 2019 ble lappene også sett og ble opprinnelig antatt å være en gel.[5] Teamet antydet at det ikke kunne ha dannet seg med støtet som skapte krateret der glasset ble funnet. Slagelementet var for lite til å produsere den nødvendige temperaturen.[6]
Se også
- Supernova
- Hypernova
Referanser
- ^ «Astronomer oppdager mikronovaer, en ny type stjerneeksplosjon». ESO. 20. april 2022. Arkivert fra originalen 7. mai 2022. Besøkt 7. mai 2022.
- ^ «Astronomy: Glazing the Moon». TIME. 3. oktober 1969.
- ^ Gold, Thomas (26. september 1969). «Apollo 11 Observations of a Remarkable Glazing Phenomenon on the Lunar Surface». Science.
- ^ Schaefer, Bradley E. (15. februar 1989). «Flashes from Normal Stars» (PDF). The Astrophysical Journal.
- ^ «Glistening 'Gel-Like' Substance on Far Side of The Moon Finally Identified». ScienceAlert. 8. juli 2020.
- ^ «Impact melt breccia and surrounding regolith measured by Chang'e-4 rover». Elsevier. 15. august 2020.
Eksterne lenker
- (en) The Next End of the World: The Rebirth of Catastrophism Ben Davidson (2021) ISBN 978-1-09835-778-8
- (en) Nova Astronomy in Upheaval | Predictions Come True fra Suspicious0bservers
Stjerner | ||
|---|---|---|
| Dvergstjerner | Gul dverg · Rød dverg · Brun dverg (Sub-brun dverg) · Sort dverg · Hvit dverg Eksempelstjerner: 51 Pegasi · α Centauri · Barnards stjerne · Gliese 229 b · Solen · Van Maanens stjerne |  |
| Kjempestjerner | Superkjempe · Rød superkjempe · Hyperkjempe · Blå kjempe · Rød kjempe Eksempelstjerner: α Camelopardalis · Altair · Antares · Eta Carinae · Pistolstjernen · Rigel | |
| Andre stjerner | Variabel stjerne · Miravariabel · Dobbeltstjerne · T Tauri-stjerne · Herbig-Ae/Be-stjerne · Wolf-Rayet-stjerne · Nova · Nøytronstjerne · Magnetar · Pulsar · Kvarkstjerne | |
| Dannelse og utvikling | Molekylsky (H II-region) · Bok-kule · Ungt stjerneobjekt · Herbig-Haro-objekt · Protostjerne · Hovedserien · Planetarisk tåke · Supernova · Nøytronstjerne · Sort hull | |
| Nukleosyntese | ||
| Annet | Stjernevind · Stjernehop · Galakse · HR-diagram · Tilsynelatende størrelsesklasse · Absolutt størrelsesklasse · Scintillasjon · Ekstinksjon · Stjernebilde · Asterisme · Stjernebetegnelse | |
| ||
|---|---|---|
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
| ||
Autoritetsdata
