FNs sikkerhetsråds resolusjon 1737

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1737 ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet den 23. desember 2006, etter at Iran ikke stanset anrikningen av uran, slik de skulle som følge av Sikkerhetsrådets resolusjon 1696, og ble lagt fram av Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Denne resolusjonen gjorde det forbudt å levere kjernefysiskrelatert teknologi og materialer til Iran og det ble forbudt å tilegne personer med tilknytning til anrikningsprogrammet ny kunnskap om emnet. Den frøs også midlene til nøkkelpersoner og selskaper med tilknytning til anrikningsprogrammet. Sanksjonene ville bli opphevet dersom anrikningsprogrammet stanset før det hadde gått 60 dager. I mangel av et tilfredsstillende svar fra Iran ble sanksjonene trappet ytterligere opp med Sikkerhetsrådets resolusjon 1747 av 24. mars 2007.

Irans reaksjon

Iran reagerte med å fordømme resolusjonen og kritiserte Sikkerhetsrådet. Mohammad Ali Hosseini, talsmann for Irans utenriksdepartement mente at resolusjonen ikke ville påvirke eller begrense Irans fredelige kjernefysiske aktiviteter.

Liste over personer og enheter med frosne midler

Atomprogram

Ballistisk missilprogram

I tillegg til de over ble generalmajor Yahya Rahim Safavi, øverstkommanderende for Islamic Revolutionary Guards Corps, oppført i en egen gruppe som de mente var involvert både i de kjernefysiske og ballistiske missilprogrammene.

Russisk rakettsalg

Etter at dette resolusjonen ble vedtatt solgte Russland et ukjent antall bakke-til-luft-raketter av typen Tor-M1 til Iran.

Eksterne lenker

(en) United Nations Security Council Resolution 1737 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden