Epimethevs
| Danaë | |||
|---|---|---|---|
 Epimethevs blir tilbudt boksen av Pandora | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἐπιμηθεύς | ||
| Foreldre | Iapetos og Klymene[1][2] | ||
| Make | Zevs | ||
| Barn | Pyrrha, Efyra,[3] Profasis[4] | ||
| Tekster | Hesiod Hyginus | ||
Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».[5] De er uatskillelige sønnene til Iapetos som i andre sammenhenger er referert til som far til Atlas. Mens Prometheus er framstilt som oppfinnsom og smart er Epimethevs framstilt som tåpelig.
Mytologi
I henhold til Platons bruk av den gamle myten i hans Protagoras[6] var tvillingtitanene overdratt oppgaven å fordele egenskaper og karaktertrekk blant de nyskapte dyrene; Epimetheus var ansvarlig for å gi en positiv egenskap til hvert dyr, men da det var tid for å gi mennesket et positivt trekk, manglet han forutseende klokskap til å ha noe igjen.[7] Prometheus besluttet at menneskehetens egenskaper måtte bli å styre kunstartene og ilden som han stjal fra gudene. Prometheus måtte senere stå til rette for sin forbrytelse. I konteksten av Platons dialog, «Epimetheus, det vesen hvor tanke fulgte produksjon, representerte naturen i betydningen av materialisme, alt ettersom tanke kommer senere enn tankeløse kropper og deres tanketomme bevegelser.»[7]
I henhold til Hesiod, som gjorde henvisninger til fortellingen to ganger,[8] var Epimethevs den som aksepterte Pandoras gave fra gudene. Deres ekteskap kan ha vært antatt (og ble det av senere forfattere), men det er ikke nevnt uttrykkelig i Hesiods tekster.
Pyrrha ble i senere myter datteren av Epimethevs og Pandora. Hun giftet seg med Devkalion, og de ble de eneste overlevende da Zeus ville tilintetgjøre menneskene med en syndflod.
I moderne kultur
Epimethevs spiller en nøkkelrolle i filosofien til Bernard Stiegler, og særlig i begrepene for hans forståelse av forholdet mellom technogenesis og anthropogenesis. I henhold til Stiegler er det betydningsfullt at Epimethevs er helt glemt i filosofien til Martin Heidegger. Forfatteren Les Amis, i hans bok Commemorating Epimetheus (2009), gjenoppretter verdien av Epimethevs, og han er kreditert for å føre til verden vår kunnskap om vår avhengighet av hverandre, beskrevet i fenomenologiske begreper som å dele, å bry seg, å møte, å oppholde, og å elske. Carl Schmitt, i hans bok Ex captivitate salus beskrev seg selv som «kristen Epimethevs».[9]
Referanser
- ^ Hesiod: Theogonien, 507; Hesiod: Arbeid og dager, 54; Hyginus: Fabulæ 142
- ^ Eller Asia ifølge Pseudo-Apollodorus 1.8
- ^ Simonides: Fragment 596
- ^ Pindaros: Pythiske sang 5
- ^ Kerenyi (1951), s. 207
- ^ Platon: Protagoras, 320d-322a
- ^ a b Strauss, Leo (1953): Natural Right and History, University of Chicago Press, s. 117.
- ^ Referansen gjelder de engelske oversettelsene av Hesiod; Theogony, 527ff; Works and Days, 57ff
- ^ «Indagini su Epimeteo tra Ivan Illich, Konrad Weiss e Carl Schmitt» (PDF). Il Covile. 2008.
Litteratur
- Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, ss 209ff.
- Graves, Robert [1955] (1960): The Greek Myths, 39.a-j
- Amis, Les (2009): Commemmorating Epimetheus.
Eksterne lenker
- (en) Epimetheus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Epimetheus», Theoi Project
Portal: Litteratur
